LUCIFER har aldri vært sjenert for å stolt bære sine påvirkninger på ermene. Den europeiske gruppens siste rekord — ganske enkelt med tittel 'Lucifer IV' — ser vokalist Johanna Sadonis , trommeslager Nicke Andersson ( HELLACOPTERNE /ex- GREVET ),og returnerende gitarister Martin Nordland og Linus Björklund nok en gang filtrerer disse inspirasjonene på en måte som overlapper en aura av mørk dysterhet samtidig som den klarer å gjenskape den smittende varmen fra fortiden. Det er den blandingen av atmosfærer som hindrer gruppens ondskapsfulle brygg fra å virke som bare oppstøt. Bandets fjerde plate har riktignok et ekstra lag med garasjerock-smuss til produksjonen, men deres låtskrivingsevne kombineres med Sadonis sine stadig fortryllende croons, noe som resulterer i nok en fortryllende skive av mørke-infunderte tungrockere.
har joanna fått babyen sin
Albumet inneholder flere mesterklasser som viser frem gruppens evne til å vri fortidens sangbøker akkurat nok til å hylle, samtidig som de vever et nytt spinn. Nikker til tidlige år BLACK SABBATH riff er i utgangspunktet 'Ville likbiler' hoveddriveren, men bandet legger flere innslag av sprudlende gitarer og supermyke basslinjer når sporet går over i en hypnotisk koda av melodisk blues-rock og Sadonis sin lagdelte vokalharmonier. 'Bring Me His Head' Gitartonene og de positive tempoene kan matche fengende på 1970-tallet KYSSE ytelse på 'Midnight Special' TV-serier, selv om den mer skumle bøyningen av tekstene holder sporet innhyllet i mørke. 'Louise' fremkaller den kraftige trasken av MØRK LILLA 's streifer inn i boogie-rock og setter inn sangen med en solid porsjon sørstatsrockgitar.
Nordland og Björklund sitt gitararbeid — hver gjør nå sin andre opptreden på plate med 'Lucifer IV' — føles også mer selvsikkert vevd inn i bandets lyd. Duoen viser seg å være en sjelden rase med deres evne til å generere en følelse av trøstende varme under hver peak og coda, selv i øyeblikk med skrikende shred. Soloer som kan høres skurrende og malplasserte ut i mindre hender, ender opp med å legge til 'Dødens erkeengel' 's garage-doom følelse og utfyllende 'Mausoleum' sitt djevelsk illevarslende orgel/keyboard arbeid. Duoens dyktighet i velsmakende gitararbeid gir også et spesielt tilfredsstillende bakteppe for Sadonis Det vakre comedownet croons på albumavslutningen 'Phobos' . Hele tiden Andersson og Björklund 's kombinerte produksjonskrefter resulterer i en organisk 'live'-følelse som forbedrer forløpet til hele albumet som helhet uten å overvelde og drukne bandets medfødte kjemi i lag med gjørmete lyd.
Måten det LUCIFER sin lineup har utviklet seg fra deres debut i 2015 og har hjulpet til med å oppfylle deres første plates lovede potensial. Den spennende steinen satt frem 'Lucifer IV' , kombinert med det som ser ut til å være en mer permanent stabilitet i bandpersonell, er et betryggende dokument på hva som forhåpentligvis vil fortsette å komme fra gruppen fremover.
Skrive Ut
