Ved siden av MIN DØENDE BRUD og ANATHEMA , PARADIS TAPT var en del av «The Peaceville Three», trioen av engelske band som var integrert i opprinnelsen til death-doom-sjangeren. Bandet var også med på å pionere den gotiske metal-subsjangeren. Etter hvert som den beveget seg dypere inn i karrieren, PARADIS TAPT ble betydelig mindre ekstrem musikalsk, men like dyptgripende. Ting endret seg med 2015-tallet 'Pesten innenfor' , en desidert mer hardtslående affære som gikk tilbake til fortidens tykke og tunge stil, uten å plagiere fra gruppens tidligste manus. Ikke bare gjør det 'Medusa' , enhetens 15. fullengder, videreføres på samme måte, det er en forsterkning av det albumets tyngste elementer. Og tro mot navnet er albumet en fonetisk representasjon av den velkjente ondsinnede skikkelsen fra gammel gresk mytologi.



En begravelsesprosesjonlignende orgeloppblomstring starter alt, etterfulgt av en dristig, dramatisk intro som setter scenen for frontmann Nick Holmes sitt raspy death metal-brøl, en tidlig PARADIS TAPT kjennetegn som hadde satt seg i baksetet i mange år, og nok en gang hevdet seg med 'Medusa' . Det er trygt å anta at gruppen ikke forventer noen form for mainstream appell med tanke på at dette åpningssporet, 'Fryktløs himmel' , er albumets lengste spor – klokker inn på over åtte og et halvt minutt. Holmes Den melodiske vokalen introduserer seg selv på en passende måte når sangens stemning og tempo tar et oppsving. 'Blod og kaos' er en annen optimistisk sang. Imidlertid er det ikke mye utover disse begrensede forekomstene som unnslipper det svelgende sorte hullet av elendighet og dysterhet. Det er en fin linje mellom depressivt materiale og det som er fylt med melankoli. Hovedtyngden av 'Medusa' grenser over det gjerdet.





Osende slam drypper av notene til tider. Ennå, PARADIS TAPT Den utpreget engelske gotiske death-doom er fortsatt basert på gigantiske riff og toner, samt majestetisk tradisjonelt metallgitararbeid. Bandet har trukket noen sider fra det første kapittelet og skrevet dem om med den større sansen for låtskriving det har utviklet gjennom årene. 'Medusa' vil mette fans av noen PARADIS TAPT æra, og det vil fyre opp ildene til old-school diehards som alltid håpet på mer uttalte elementer som minner om bandets tidlige materiale.