Livet er urettferdig. Vi vet det. Men det er fortsatt noe dypt irriterende over måten band så åpenbart gode som ORBITKULTUR er fortsatt på en liten etikett (med all respekt osv.) og stort sett uoppdaget av den vanlige metallradaren. Hvis du er ny i bandet, gratulerer!
'Nija' er akkurat den typen muskuløse og monstrøse melodiske death metal-album som fans av dette har lengtet etter. Med en forkjærlighet for frodig orkestrering, brusende post-rock reverb og store, arena-omfavnende kroker, ORBITKULTUR har hørt ut som potensielle verdensbeatere en stund nå: deres tredje album (og første siden 2016s utmerkede 'Plen' ) er selvsagt deres fineste til nå, og det spraker av den typen selvtillit som band får når de vet at de skriver morderiske sanger. Hvis metalcores brøling før puberteten har begynt å sive inn i melo-dødsscenen, er det ingen bevis for det her. Vokalist/gitarist Niklas Karlsson har et kraftig, følelsesladet brøl for å gi et teksturelt motpunkt til knurringen og bjeffingen hans. I mellomtiden, ORBITKULTUR sleng og drep med brutal makt; maskingevær presis og forsterket av mye tarmødeleggende bunn. Deres opptredener på slike som 'North Star of New' og 'Open Eye' er supertunge og kompromissløse, som en skinnende, oppsuppet hybrid av (pre- 'Laste' ) METALLICA og STRAPPER UNGE GUT .
Det er en sterk progressiv fargetone ORBITKULTUR sitt sleggeangrep også. Mest tydelig på den mørke, synkoperte crunch 'n' clatter of 'Nensha' , svenskenes oppfinnsomhet er lett slitt og aldri tillatt å forringe det haster med riffingen deres, og heller ikke fra den skyhøye storheten til de stort sett uventede krokene. Men selv albumets mest åpenlyst tilgjengelige øyeblikk, dundrende ballade 'Gjenfødelse' , svinger av gårde på en svimlende tangent midtveis, og forvandles til en pummel, martial death (metal)-marsj med symfonisk trimming, før moren til alle nakketruende riff varsler ankomsten av enda mer singalong bombast. Et annet sted, nærmere 'The Shadowing' er en umiddelbar hymne som husker disig JORDARBEID på sitt mest eksplosive, men på en eller annen måte større, tøffere og mer sannsynlig å knuse ansiktet ditt inn.
Hvis ikke det hele var så strålende forfriskende og originalt, kan du mistenke at skaperne gjorde et kalkulert forsøk på å erobre verden. Som det står 'Nija' er rett og slett en fantastisk plate av et ungt band som alle absolutt trenger å vite om akkurat nå. Uansett hva som kommer etterpå, lover å bli spektakulært.
Skrive Ut
